Det enorme potensialet med vindkraft til havs skaper store overskrifter over hele verden. Ved utgangen av 2019 bekreftet den norske energigiganten Equinor at de fortsetter med sin store investering i den flytende havvindparken Hywind Tampen med en kapasitet på 88 MW. Nå i 2021 er byggingen i full gang.

Det internasjonale Energibyrået (IEA) har i sine rapporter oppsiktsvekkende nyheter. Ifølge rapporten har havvind - både flytende og bunnfast - potensialet til å generere elleve ganger mer energi enn verden trenger og tiltrekke seg en 1000 milliarder kroner i kapitalinvesteringer innen 2040. Det skjer åpenbart ting innen vind.

Tre vindsektorer basert på beliggenhet

Dagens moderne vindkraftsektor kan grovt sett deles inn i tre kategorier, avhengig av hvor turbinene er plassert, og utformingen som brukes til å holde dem oppe. Disse er: landvind (med landbasert støtteinnretning), bunnfast havvind (nært land med støtte festet i havbunnen), og flytende havvind (montert på en plattform som flyter over havbunnen)

I flytende vindkraftteknologi er turbinen montert på en flytende struktur. Dette er en viktig fordel som gjør det mulig å generere strøm på dybder på over 60 meter, der det ikke er fysisk mulig å feste turbinene i havbunnen. Selv om kapasiteten for både fast land- og havvindkraft har vokst enormt de siste tiårene, tror mange eksperter at det er den flytende havvind som vil ha det største vekstpotensialet i fremtiden. Dette er fordi flytende vindturbiner kan plasseres på større dybder og lenger ut i havet der jevnere vindhastigheter bidrar til mer stabil strømproduksjon. En annen faktor som kan akselerere utviklingen av flytende havvind, er publikums negative holdning til at vindmøller blir plassert der de blir sett eller hørt.

Lavthengende frukt er høstet

Flytende havvind får også mer oppmerksomhet på grunn av det enkle faktum at den ‘lavthengende frukten’ som mange land og lokale anlegg tilbyr, allerede er høstet. Selvfølgelig er det potensielt tusenvis av andre passende steder for vindkraft på land og kyst, men den økte motstanden mot å se og høre turbinene er et hinder. Dette er typisk for ‘Ikke der jeg bor’ -syndromet, som refererer til infrastruktur som samfunnet generelt sett trenger, som kraftverk og avfallsanlegg, men som ingen ønsker i nærheten av der de bor.

Administrerende direktør i Equinor: 80% er på dypt vann

Kombinasjonen av drivere har vendt større oppmerksomhet mot flytende havvind, som kan brukes på dypere vann. Da Equinor kunngjorde den endelige beslutningen om å fortsette Hywind Tampen-prosjektet på 88 MW, som involverte en investering på rundt 5 milliarder kroner, var selskapets tidligere administrerende direktør, Eldar Sætre, veldig klar over selskapets beslutning:

Cirka 80 prosent av det globale ressurspotensialet for havvind er på dypt farvann, sier Equinor-sjef Eldar Sætre’’.

– Flytende vindkraft kan spille en viktig rolle i overgangen til en mer bærekraftig energiforsyning," fortsetter han.

En viktig grunn til at Equinor ønsker å gjennomføre dette prosjektet er at elektrisiteten som produseres vil bli brukt på de nærliggende oljeplattformene Gullfaks og Snorre, noe som vil redusere bruken av gass og dermed reduksjoner i CO2-utslipp med 200 000 tonn per år.

På vei mot 1000 MW

Arne Eik, Equinors ledende forretningsutvikler for Offshore Wind, forklarer at Tampen bare er et skritt på selskapets vei til nyttige prosjekter med høy kostnadseffektivitet. "Det eksisterende 30 MW Hywind Scotland beviste at flytende havvind fungerer, og 88 MW Hywind Tampen vil være nesten tre ganger så stor," sier Eik. “I løpet av få år håper vi å realisere et 200-400 MW-prosjekt, og deretter være på vei til prosjekter på mer enn 1000 MW.

“Jeg må legge til at vi oppnår kostnadsreduksjoner på rundt 40% fra Hywind Scotland til Hywind Tampen. Ser vi lenger frem, er vi veldig sikre på at vi vil fortsette å få betydelige kostnadsreduksjoner når vi skalerer opp neste prosjekt etter Hywind Tampen. Så Hywind Tampen er helt klart et teknologisk og industrielt utviklingsprosjekt, et springbrett for å bygge en industri av stor betydning som skaper verdi ved å produsere ren energi og samtidig redusere CO2-utslipp.”

Raskt tempo fra barndom til massive investeringer 

Erik Rijkers, direktør for markedsutvikling og strategi i Quest Floating Wind Energy, sier at selv om flytende vindenergi for bare fem år siden var i sin spede begynnelse og da møtte flere motstandere enn troende, har den nå kommet veldig langt i forhold til å levere nytt design, skalerte testanlegg, pre-kommersielle prosjekter og nye aktører.

– Tilkomsten av selskaper i markedet som Equinor, Repsol, SBM, Aker Solutions og nå sist, Shell, har satt tempoet for denne unge bransjens levedyktighet og endelige kapasitet til å produsere 50 eller 100 flytende turbiner (RTD) på serieproduksjonsbasis, sier Rijkers. "Flytende vindkraft er et raskt voksende marked og her har Europa vært en global" testkanin", fortsetter han. Det vellykkede prosjektet til Hywind Scotland og Windfloat Atlantic vil eksportere denne teknologien til USA og Asia i god tid før 2025. Steget mot store prosjekter, kombinert med betydelig økonomisk støtte, vil bidra til økt effektivitet og store kostnadsreduksjoner.

– Dette er en trend som kan være til nytte for gjennomførbarheten av europeiske prosjekter, takket være økt statlig støtte for langsiktig utvikling av flytende vindkraft.

Mange land har kun dypt vann tilgjengelig 

Charlotte Obhrai, lektor i vindforskning til havs ved Universitetet i Stavanger i Norge, er trygg på at flytende vindenergi har en lys fremtid.

Vindkraft er avgjørende for at vi skal kunne nå fremtidige energimål, sier Charlotte Obhrai

– I mange land er også lett tilgjengelige installasjonssteder langs kysten allerede okkupert. Og i noen land, for eksempel Japan, er det ganske enkelt ingen eller svært få grunne installasjonssteder. - Med andre ord, installasjoner på dypt vann er fremtiden, og til det kreves flytende teknologi, fastslår hun. Hun legger til at vindhastighetene vanligvis er høyere lenger ut på havet, noe som kan tredoble mengden kraft som kan produseres.

Dette betyr at selv små økninger i vindhastighet er av stor betydning for kraftproduksjon, og teknologien utvikler seg kontinuerlig for å utnytte denne faktoren. Selvfølgelig er det utfordringer underveis, spesielt når det gjelder bygge- og installasjonskostnader for de flytende konstruksjonene.

– Flere begreper blir brukt og testet, fortsetter Obhrai. Det vil sannsynligvis fortsette å være forskjellige konsepter ettersom hver spesifikke løsning er basert på flere forskjellige faktorer, som vanndyp i nærmeste havn, lokal produksjonskapasitet, ressurser osv.

Positiv trend, men vanskelig å konkludere på nåværende tidspunkt 

Matthew Hannon, lektor ved University of Strathclyde i Glasgow Skottland, uttaler at mens det sannsynligvis er forsvarlig å være litt forsiktig med hvor raskt flytende vindkraft vil utvikle seg, er trenden klart positiv.

– Selv om det langsiktige potensialet ser bra ut, har vindkraft til havs en veldig liten installert base, noe som gjør det vanskelig å gjøre en pålitelig vurdering. Hvis du mislykkes med et prosjekt, kan det ha negative effekter på markedstilliten, innrømmer han. Hvis vi tar alle faktorene i betraktning, ser vi en veldig stabil vekst for den globale kapasiteten for flytende vindkraft frem til 2030. Det er viktig å påpeke at økningen reflekterer den samme raske utviklingen som tradisjonell kystvindkraft har gjennomgått.

– Vi tror derfor at flytende vindkraft virkelig vil få vind i seilene i løpet av 2030-årene og utvikle seg stabilt, sier han. Den flytende vindkraften, akkurat som den kystnære i dag, vil bli ansett som en fornuftig lavrisikoinvestering med en lignende dynamisk vekstrate.

Spennende tider i vente

Nøyaktig hvor raskt havvind vil vokse er vanskelig å spå. Men trenden er tydelig, og det blir både interessant og spennende å se hvordan både markedet og teknologien vil utvikle seg i fremtiden.

Er boltede ledd det svake leddet? 

– Vurderingen av bolters levetid er en utfordring for vindkraftindustrien da dette er det svakeste leddet, når man beregner levetiden til kraftverkstårnet.
Her ser det ut til å være en blindsone fordi boltene ikke er inkludert i beregningene av standard levetid, som alle er laget på grunnlag av aerolastiske parametere.
David McMillan ved University of Strathclyde i Glasgow

– Det er ikke lett å forutse ytelsen og påliteligheten til bolter eller forbindelser i flytende strukturer. Mye på grunn av de enorme dimensjonene og alt de vil utsettes for i svært krevende miljøer. Vi håper kompetanseoverføring fra olje og gassbransjen til havvind vil være til god hjelp i å sikre høy sikkerhet og lang levetid.
Tomas Svendsen – Nord-Lock Group Norway